Vårt lille paradis

«Det er greit å bo her på Tuamotus, bare du ikke har mange barn. Alt er så dyrt. «Jeg har bare et, så vi har klart oss bra», sier Valentine mens vi sitter og ser på at hun og mannen Gaston lager halsbånd til oss av egenproduserte perler. Valentines datter er gift og bor i New Caledonia, langt vest i Stillehavet.

Ved siden av kopra og fiske, gir langturseilerne en liten biinntekt. I det fantastiske, falske passet, Anse Amyot, har Gaston lagt ut åtte bøyer som leies ut. 90 kroner natten, men spiser du en kveld i land sammen med dem, ligger du gratis så lenge du vil. Et herlig måltid av velsmakende fiske- og skalldyrsretter med deilig kokoskake til dessert betaler man i underkant av tre-hundre kroner for.

Valentina og Gaston bor bokstavelig talt med «tean i tanga», som man sier på sørlandet, eller enda mer presist, med tean i korallene og matfatet. «Restauranten», som er dekorert med allverdens flagg og båtvimpler,  ligger delvis i og ved vannkanten og er en del av hjemmet deres. Kjøkkenet er en åpen platting med tak over, med en vegg av pandanusmatter (palmeblader) og ellers tre åpne vegger. Oppvaskbenken er plassert ytterst på kanten med rikelig tilgang på vann, sjøvann. Det hele er utrolig sjarmerende. 

Maten hentes fra «Zareptas Krukke», en selvfiskende felle ti-tyve meter utenfor brygga. Alltid full av fisk. Gaston vasser ut med en nettingkasse og øser opp dagens behov. Her serveres fisk til alle måltider i alle varianter. Med ris, ferskt kokosbrød og kanskje en bønnestuing til blir det garantert et gourmetmåltid. 

Før drev paret også med småskala perledyrking. Det ble for mye avgifter så de ga opp. Etter hva vi forstår må man betale leie til myndighetene for det arealet man disponerer til perledyrkingen. De sitter fortsatt igjen med noen håndfuller perler som de tar frem og lager et kjede eller armbånd av når noen spør. Det skal være en eller to perler til menns halskjeder og tre til kvinnenes sier Gaston. Mennenes perler skilles med små biter av haiens ryggrad. Gaston fisker hai innimellom som er god mat til hummerne de fanger på revet. Betaling? Gjerne bytte, i noe som ikke er så lett tilgjengelig på øya, kosmetikk, fiskeutstyr, briller eller kanskje en flaske vin… eller noe sterkere?

Kopra- vi er gjestearbeidere et par dager

Plantasjen til Valentine og Gaston er kultivert. Palmene er plantet på rekke og rad og det er lagt korall-grus over jorden for å holde på jorden. Bakken under palmene må hele tiden holdes ryddig for å lette innsamlingen av nøttene som stadig ramler ned. De fleste samler palmebladene i hauger som brennes. Gaston prøver ut en ny metode. Bladene legges i rader mellom palmene, der tiltrekker de seg fukt som gir næring til jorden. Palmene har lange røtter og finner vannet, under bladene.

Kopra er navnet på de halv-tørkede nøttekjernene. Av disse utvinnes olje som for det meste går til kosmetikkindustrien. Fire gode nøtter gir rundt en kilo kopra som kopradyrkeren får ca tolv kroner for. Et halvt tonn gir således i overkant av 6000,- kroner. Nøttene leveres på naboøya Apataki en ti-femten nautiske mil unna. Turen tar halvannen time med lettbåten deres og kan bare gjøres i rolig vær. Valentine er ikke spesielt begeistret for overfarten med den tunge lasten, men blir likevel med for et hyggelig avbrekk i hverdagen.

Produksjonen av kopra har flere steg. Nøttene faller greit ned av seg selv. Hver sjette uke samler Gaston inn nøtter fra et område som gir fra 300 til 500 kg kopra. Nøttene samles i hauger og så starter det tunge arbeidet med kløyving. Gaston har en stor øks og med ett kraftig hugg deler han nøttene, en etter en i et forrykende tempo. Som han sier selv: «En, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti…puh! En, to, tre, osv. helt til haugen på noen hundre nøtter er kløyvd. Så åpnes nøtten og legges med kjernen ned i stabler, omtrent som en luftig vedstabel. Rundt 20 prosent av nøttene er dårlige og må kastes. Nøttene skal nå tørke i to dager for at kokoskjernen skal bli lettere å ta ut. Stabelen settes i en bestemt vinkel mot vinden for best tørke. 

Etter fire timers intens jobbing er første økt over. Klokken har blitt ett og varmen gjør det for tøft å jobbe. To tusen nøtter er delt og stablet. Vi «gjeste-arbeiderene», Olli fra England, Fabi fra Tyskland og vi to fra Alutia har hjulpet til så godt vi kunne, men det er Gaston som har stått for det tyngste arbeidet. Ikke rart han holder seg godt. Men rydding var vi gode til, og Gastons arbeidsdag ble heldigvis noe kortere ved vår hjelp, smiler Valentine fornøyd.

Gaston vasser ut til fiskefellene og henter inn fisk til dagens lunsj. Kokosbast gjør god nytte som grillkull. Fisken renses og legges på grillen, og ikke lenge etter spiser vi lunsj sammen med Valentina og Gaston. Valentina har bakt kokosbrød og laget bønnestuing, og vi blir servert duggfrisk limesaft laget av regnvann, litt sukker og lime. (Limen kjøpers fra Marquesas i sekker og legges lagvis, sand, lime, sand, lime osv. i et stort oljefat. På den måten holder limen seg i mange uker.)