Ankomsten til Niue denne flotte søndag formiddag ble en stor kontrast til vårt avbrutte opphold på Palmerston. Vi var fire båter som reiste samtidig fra Palmerston, tre av oss kom frem omtrent samtidig. Tyske Cheglia, norske Malisa og oss. Egentlig holder tollen stengt søndager og uten tollklarering får vi ikke gå i land. Heldigvis kom det en veldig hyggelig toller ned på kaia for å sjekke oss inn. Mer eksotisk «innsjekkings-kontor» har vi ikke opplevd. En liten støpt platting med soltak rett ved bryggen hvor gummibåtene må heises på land.
Niue er et av verdens minste land og består av bare en øy som de kaller «The Rock». Her bor det nå kun rundt 1400 mennesker. Landet er ikke medlem av FN, men organisasjonen anerkjenner Niue som selvstendig. Alt dette i følge Aftenpostenjournalist, Gunnar Kagge sin bok, «Verdens Land».
Før orkanen Heta i 2004 bodde det over 3000 sjeler på øya. Ødeleggelsene var enorme og mange ble skremt og flyttet til New Zealand. Før det har Niue også slitt med et synkende folketall. Det er litt trist å se alle de forfalne, fraflyttede husene.
Rundt 300 seilbåter kommer innom Niue hvert år og legger seg ved en av bøyene som medlemmene av verdens minste yachtclub legger ut i sesongen. Øya har ingen naturlig havn så også her er det værgudene som bestemmer. Kommer det mye vind fra vest må alle dra, og er det mye dønninger kan det være vanskelig å komme i land for her er det ingen brygge for jolla. Den må heises på land med en kran, legges på en tralle og «parkeres» lenger inn på kaia.
Niue satser på turisme, men det er ikke så mange som kommer. Mest folk fra New Zealand som ligger en tre-timers flytur unna, dit er det to flygninger i uken.
Det mest spektakulære på Niue er den forrevne vulkanske kysten med store huler, mange koraller og spektakulære «svømmebasseng» inne i klippene. Flere av dem beskrives som private bassenger for tidligere konger.
Niue er som nevnt hjemmet til verdens minste yachtklubb, NYC 19S 169.55W eller «the Biggest Little Yachtclub in the World» som de selv titulerer seg. Det er klubbens medlemmer som legger ut moringer til oss seilere, tar alle vennlig i mot og gir informasjon og hjelp til de som trenger det.
Niusk som de lokale snakker, er et polynesisk språk og nær beslektet med Tongansk. «Tolleren vår» beklaget seg over at de unge nå foretrakk engelsk.