Haier
De er overalt. Blackfin, Lemonshark, Nurseshark og Grey shark. Er de farlige? Vet ikke sier fiskeren Maopo. Jeg bader ikke. Senere får vi høre at en perledykker ble bitt noen uker tidligere, men etter hvert gjør også vi som de andre seilerne, vi hopper uti. Ankeret må jo sjekkes. Vi sover ikke trygt hvis vi ikke har sett at ankeret har gravd seg godt ned i sanden. Dessuten må båten vaskes i vannlinjen, og vi må avkjøles, og så vil vi jo oppleve livet under vann også. Vi sjekker alltid før vi hopper uti, men vel uti føles ikke faren så stor lenger. De haiene vi har truffet på revene svømmer rolig rundt og ser ikke ut til å bry seg stort om oss.
Foto: Fredrik Holm Jansen
Perlebøyer
Perlefarmer der man «dyrker» sorte perler, er en viktig industri i Tuamotus. Mattene med muslinger holdes oppe av plastbøyer. Flere av disse sliter seg løs og mange finnes igjen på revene rundt lagunene, av både lokalbefolkningen og seilere. «Proprietaire de Tahitian Pearl Industry» står det på mange av dem, men finders keepers. Hittegodset brukes til mye mer enn perledyrking. Selvfølgelig som dobber for båtfeste, men også som blomsterpotter, kirkepynt og annen dekorasjon. Seilere bruker dem ved ankring for å løfte ankerkjettingen klar av koraller på bunnen. Får du ankerkjettingen rundt et korallhode sitter du godt. Korall er som fjell, og du vil helst slippe å dykke for å komme løs. Med kuler holdes kjettingen klar av korallhodene. De først 15 meter etter ankeret er uten kule, så bruker vi en kule per seks meter, som er greit dersom du har 10 mm kjetting. Løftevekten står på kulene, 15 kg. Dette funger utmerket og de fleste ankrer på denne måten (se bildet).
