Utenfor Panamas kyst mot Atlanteren ligger de 378 San Blas-øyene bak utallige korallrev.
Atlanterhavsbølger dundrer inn mot revene. På innsiden derimot er sjøen rolig. San Blas øyene er et lite seiler-paradis, vakre strender, flotte korallrev, palmedekkede småøyer og mangrove.
Dette er også Kunafolkets land. På 1800-tallet ble øyene befolket av Kunaindianerne. I 1903 ble Panama et selvstendig land og i 1925 fikk Kunabefolkningen innvilget status som selvstendig enhet med utvidet selvstyre innen Panama. Kunaindianerne dyrker sin tradisjonelle livsstil. Ekteskap utenfor gruppen godtas ikke, men flere og flere flytter ut av regionen for å tjene penger.
Øyene er vakre, men også her er det plastikk, plastikk og atter plastikk. Strødd utover strendene, inne på øyene og i mangroveskogen. Mye kommer med havet, men mye kommer fra innbyggerne selv og den økende turismen på de ytterste øyene.
Vi hadde besøk av datter Kathinka med kjæreste Anders her. Sammen hadde vi noen flotte dager på San Blas, bak revene på de ytterste øygruppene. Eksotiske navn som Holandes Cays med Swimmingpool Bay og Barbeque Island. Chichime Cays, Lemon Cays og den lille, tett befolkede øya Nalunega og Porvenir som er hovedsete for Kunafolket. Vi lå i små laguner med mangrover eller hvite sandstrender på den ene siden og korallrev på den andre. En krokodille svømte en ettermiddag langs mangroven og rokkene og haiene svømte under oss.
Med gammel oljeblandet bensin til vår nye firetakter påhengs gikk det galt, men fiskere i uthult trestammekano hjalp de unge i land på BBQ Island og ordnet med ren bensin fra en landsby nærmere land. Vi kjøpte hummer og fisk, og grillet på hekken.
En viktig inntektskilde for Kunafolket er salg av «molas», et applikert tøystykke som brukes på bryst- og ryggstykket på kvinnenes hverdagsantrekk. Vi fikk besøk av «master Mola Maker» Venancio. Resultatet av den to timer lange seansen i cockpiten var at diverse molas ble igjen i Alutia og mange dollar skiftet eier. Fine molas laget av flinke håndverkere er ikke billige. Jo flere lag tøyer og jo mindre sting, desto vakrere og mer attraktive er arbeidene. Etter handelen ba Venancio om kvittering fra oss på antall molas kjøpt og pengesummen vi hadde betalt. Politiet sjekket dem ofte og med mye kontanter ble de ikke sjelden tatt for å være narkotikasmuglere. Panama har Colombia som nærmeste nabo og narkotikatrafikk har vært og er fortsatt et stort problem.
Hei – og flott å se at dere er kommet til helt nytt farvann. Gratulerer med vel gjennomført første del av turen.
Nå er det ikke bare en kort vei «over Dammen» for å komme seg hjem, nå er det helt andre deler av verden som venter. Det skal bli spennende å følge med videre. Ellers er det jo litt artig at man for å seile vestover mot Stillehavet fra Atlanterhavet må sette kursen mot syd-øst og ikke vestover, gjennom kanalområdet.
Ønsker dere all lykke på ferden videre – Jeg følger med.
Vennlig hilsen Ørnulf