– Hva er greia med Gambia?

-Hva er greia med Gambia?  Spørsmålet kommer over VHFén fra en annen norsk båt på vei sydover til Brasil via Kapp Verde. Ja, hvorfor seiler vi til Gambia? Det er en «omvei» på noen hundre nautiske mil, landet er varmt og det er byråkratisk. Vi må ta antimalariatabletter, sette myggnetting over alle luker og vi kan ikke bade i vannet. Allikevel seiler noen få hit, men ikke flere enn 12-14 båter i året. Belønningen er en unik opplevelser oppover vannveien i Afrikas minste land, med ankring inne i mangroveskogen. Her blir vi møtt av et stort byråkrati ved innsjekking av båt og mannskap, mens alle øvrige vi treffer på vår vei er vennligheten og hjelpsomheten selv. Her håndhilser vi på alle vi møter, spør hvordan den andre har det, utveksler navn, småprater litt før vi ønsker hverandre en fortsatt god dag.

En natt ankret vi i en sideelv ved landsbyen Bintang Bolon. Vi ruslet rundt i landsbyen i skumringen med en skokk blide og entusiastiske barn rundt oss.  Barna ombord på Dutch får spesielt mye oppmerksomhet. Kanskje litt overkant mye synes Macsen. De er bare nysgjerrige, som oss. De minste barna vil gjerne leie oss voksne, og det lange håret til Emma får mye oppmerksomhet. Åtte hvite mennesker på rusletur i landsbyen er ikke dagligdags, spesielt ikke lyshårede barn.

Dagen etter blir vi med en lokal guide i området ved Bintang Bolon. Vi kommer tett på hverdagslivet i landsbyen, passerer rismarkene, mango-, cashewnøtt-, kokos-, elefanttrær og mye annen spennende vegetasjon.

Vi går gjennom skogen, håpet er å se noen orangutanger. Den ene vi finner er ikke like begeistret som oss og brekker av grener som den kaster etter oss. Vi ender opp i en enda mer primitiv liten landsby. Den har ikke innlagt strøm og stedets eneste vannpumpe, hollandsk produsert og tidligere installert av en hollandsk hjelpeorganisasjon, har ikke virket på to år.  De har ikke råd til enda en reparasjon på lenge. Folkene i landsbyen prøver å spare 2000 dalassis i måneden, det tilsvarer ca. 500,- nkr.  Som så mange andre velmente prosjekter i Afrika mangler også dette prosjektet oppfølging. Hollandske Sebastiaan føler  ansvar og noterer ned alt som er stemplet på pumpen. Han skal gjøre et forsøk på å finne deler og midler slik at pumpen kan få nytt liv.

Senere på dagen er vi på besøk på den lokale skolen i Bintang Bolon. Rektor Lang Efb Sanyang har over 400 elever å holde styr på. I mangel av klasserom gjennomføres både formiddags- og ettermiddagsundervisning. Det er stor mangel på det meste av undervisningsmateriell også, så en bunke kladdebøker og en stor bunke penner fra Dutch, en radio og en eldre Ipad fra Alutia blir godt mottatt. Emma og Macsen gir fotballen sin til skolen, slik at alle kan få nytte av den.