This is Africa you know!

This is Africa you know! Sier vår hyggelige hjelper. 10 euro har skiftet eier denne lørdag ettermiddagen, og vi har nå tillatelse av immigrasjonen til å dra litt videre selv om tollerne enda ikke har klarert oss inn. De holder stengt i helgene.  Vi har lite lyst til å ligge to netter utenfor industri-havnen «Half Die» i påvente av at tollkontoret åpner igjen mandag morgen. (Det litt spesielle navnet fikk denne bydelen da halvparten av innbyggerne døde etter en kolera-epedemi i 1869.)

Det tar litt tid før vi skjønner at en liten pengeseddel kan gjøre at vi ikke må vente på tollerne i Banjul til mandag, men kan fortsette videre til Lamin Lodge. «This is Afrca, you know».

Vi har allerede vært innom mange kontorer hvor papirer skal fylles ut, pass vises og papirer stemples. Det er varmt og støvete og vi begynner å få dårlig tid om vi skal rekke frem til Lamin  Lodge før det blir mørkt. I det mørket omsluttet båten slipper vi ankeret på tre meters dyp inne i mangroveskogen, rett utenfor Lamin Lodge.

Lamin Lodge er et utrolig sted. Bygget på peler inne i mangrovesumpen. Den tyske seileren Peter Losens kom hit med sin seilbåt for 36 år siden og ble her. Stedets glansdager er over for lengst, men stedet har fortsatt stor sjarm. Ikke en rett stolpe eller planke og mister du noe på gulvet er sjansen stor for at det faller mellom plankene i gulvet og rett ned i gjørma. Apekattene henger rundt på taket i håp om en godbit, men forsvinner raskt når en av de ansatte tar frem «kjeppen».

 

Lamin Lodge har sett bedre dager, men et måltid og en kald øl i toppetasjen ved solnedgang er eksotisk.

 

«Alle» seilere drar innom Lamin Lodge, alle tretten båtene som er snittet på seilbåtbesøk i Gambia per år. – Tenk på det, sier Sebastiaan til sin sønn Macsen, – det er flere som går til toppen av Mont Everest hvert år enn som seiler til Gambia. Vi seiler sammen til Gambia med en annen Boreal, Dutch. Ombord er familien Amtmann fra Holland, Rhiannon og Sebastiaan med barna Emma og Macsen.

Solnedgang på Gambian River.

Mandag er det på igjen. Flere kontorer, en liten «gave» til tollerne og dermed slapp vi inspeksjon ombord. Men vi må vente på kontoret i tre kvarter. Toppsjefen må tro at tollerne var på båten.  Til slutt gjenstår havnekontoret med enda flere skjemaer og mye venting. Det tar tre timer denne mandagen. – Dere var heldige, sier vår hjelper. – Mandag er den travleste dagen. Det kunne like gjerne ha tatt et par dager.

Ankring ved Lamin Lodge i det solen er på vei ned.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *