Tongas flagg og Q-flagget heises i styrbord saling før vi kommer til tollkaia.
Vi ankom midt på dagen søndag 16. september. På PC´en vår står det fremdeles den 15., men vi har krysset datolinjen som her ikke ligger på 180 grader, men på rundt 174 til 175 grader vest. Datolinjen gjør en liten sving østover rundt Tonga. De er først i verden til å ønske en ny dag velkommen.
«Vår toller» i uniform med den tradisjonelle Kie Kie-pynten rundt livet. Denne er laget av kokosnøttskall og alle kvinnelige tollere bærer den.
Millemomenti lå ved en bøye klare til avgang, den bøyen fikk vi. Det er ingen innsjekking på søndager så vi kunne ikke gå i land. I stedet inviterte vi Lydia og Martin til middag, en middag vi «skyldte» etter at vi snøt dem for middagen på Palmerston da begge båtene dro i all hast.
Lydia og Martin på Cheglia blir klarert av toller etter ankomst til Neiafu på Tonga. Tollerens uniform har det tradisjonelle magebeltet Ta’ovala noe som alle .
Dagen etter var det kamp om plassen ved innsjekkingskaia. I tillegg til over ti seilbåter var et cruiseskip ankommet . Det var en hektisk dag for myndighetene. Vi fikk lagt oss utenpå hollandske Kokai og fikk en hyggelig prat mens vi ventet. Et hornorkester underholdt både oss og cruiseskipturistene i flere timer. Etter at en mengde papirer var fylt ut og passene stemplet, var vi klarert. Birgitte tok det gule karanteneflagget ned og før tolv var vi tilbake på bøyen.
Skoleelever i Neiafu med skoleuniform. Det oransje skjørtet guttene har på kalles tupenu eller lavalava. Det lyse stoffet de har rundt hoften kalles Ta’ovala og er oftest vevet av plantefibre.
Nå har vi late dager her på den nordligste øygruppen, Vavau. Et virkelig paradis for seilere, med en mengde fine beskyttete ankringsplasser. Det er mange langturseilere her og det er også her veiene skilles for noen. De som seiler vestover, gjerne mot Fiji, og de som skal ned til New Zealand for orkansesongen.
Tonganerne går gjerne på gudstjeneste flere ganger på søndagen og ofte tidlig om morgenen på hverdager. Hoftepynten KieKie for kvinner og Ta’ovala for menn finnes i mange varianter. Dette antrekket er et vanlig syn i Tonga.Kvinner kan bære både Taovala og Kie Kie, de kommer i mange varianter. Bare skuldre og skjørt som ikke dekker ankelen er ikke god skikk her.
Tonganeserne er kjent for sin vennlighet. Bye bye, sier alle barna når vi passerer. Vi stusset litt først, farvel? Men dette er Tonganesernes måte å si hei hei på, på engelsk. Smilende fjes over alt og ingen har noe imot å bli fotografert.
På femte året er det «Blue Water Festival» her i Neiafu. Det er marinaer på New Zealand og Tonga Bank som er sponsorer av arrangementet. De ønsker flere kunder og vil gjerne hjelpe med sin kunnskap om overfarten og vise hva de kan tilby av tjenester. Innsjekking av båt og mannskap er også en litt mer omstendelig prosess i New Zealand enn i Fransk Polynesia. New Zealand er opptatt av å beskytte sine farvann og ikke minst sitt landbruk. Nytt av året er innføring av visumplikt for alle.
Et lokalt blåserorkester underholdt på åpniningsdagen av Blue Water Festival. Ungdommene danset Hip-Hop. De har det typiske antrekket med Lavalava og Ta’ovala.Blue Water Festival sponser Hosea Primary School. Som deltakere på festivalen fikk vi være deres gjester. Antrekket denne jenta danser i er laget av hennes mor som kun har benyttet plantefibre.Fakapale er en tradisjonell Tongansk dans hvor penger festes til den dansende jenta man synes er best (når flere danser sammen). Dansen brukes ofte også til «fundraising» som her, for å skaffe penger til Hosea Primary School. Armer og ben er dekket av oljer slik at pengene skal feste seg. Blue Water Festival sponser Hosea Primary School. Som deltakere på festivalen fikk vi være deres gjester. Barna underholdt med sang og dans. Etter underholdningen kunne vi forsyne oss av et bugnende lunsjbord. All maten var laget av foreldrene til barna.Da underholdningen var over ble det «diskotek» der seilere og alle skolebarna danset sammen. Vi ble fortalt at barna hadde sett frem til å treffe oss og underholde oss, men diskoteket hadde de gledet seg aller mest til. De og mange seilere kastet seg ut i fellesdansen med stor iver.
