Så fikk vi endelig svømt med Manta Rays på Maupiti. Med opp til 4 meter «vingespenn» er de kongene i lagunen. Hver morgen ved åttetiden befinner de seg grasiøst svømmende rundt og over noen små korallhoder ikke langt fra her vi ligger for anker. De svømmer mot strømmen og driver tilbake med kjempekjeften åpen, på evig jakt etter plankton. Bevegelsene er rolige, men mektige som på en kongeørn, behersket driver de avsted som i sakte film. Det er bare når de irriterende sugefiskene setter seg på buken at de hiver seg rundt eller svømmer ned i sanden med stor kraft i håp om at snylterne slipper taket. De sies å være ufarlige i motsetning til stingrays, så vi drister oss til å dykke ned og svømme dem i møte.
På atollen Tahaa mellom de to motuene Tautau og Maharare strømmer vannet over revet som en elv. Det er ganske grunt og relativ kraftig strøm innover. Hvor rask strømmen er avhenger av dønningenes intensitet på revene utenfor. Vi er der på en rolig dag. Det er flott her, krystallklart vann og «elven» er omkranset av stolte palmer.
Vi legger jolla på stranden i enden av «elva» og går på land i strandkanten opp mot utsiden av den minste motuen, Maharare. Men det er først når vi tar på oss maskene og stikker hodet under vann vi får den store naturopplevelsen. Det er bokstavelig talt som å svømme i et stort akvarium. Fisk i all verdens farger. De er over alt. Dette overgår alt vi har opplevd på våre mange snorkleturer siden vi forlot Europa.
Alle øyene og atollene i Fransk Polynesia kan skilte med fine snorkleområder. Hver med sine spesialiteter. Fra fargerike koraller med mengder av vakre muslinger, via spooky haier og rayer til fargerike fisk i all verdens pussige fasonger. Vi har vært heldige og fått med oss mye. Opplevelsene er festet til netthinnen, men skulle opplevelsene blekne over tid har vi bilder og film som sikkert vil hjelpe oss å gjenskape verden under vann.
