Galapagos, ikke helt Darwin følelsen nei

«Darwin»-følelsen vi hadde drømt om og håpet på, uteble. Vi hadde kanskje for store, eller feil forventninger til vårt besøk på Galapagos. Mange fine opplevelser har det likevel blitt.

Slik fortoner et besøk på Galapagos seg. Tenk deg at du ankommer Sørlandskysten som seilende turist og ønsker å oppleve kysten fra Tvedestrand i øst til Egersund i vest. Først må du seile til Kristiansand og registrere deg der. 10 personer kommer ombord, hver med sine papirer og sine sjekkpunkter. Du blir avkrevd ca 10 000,- kr. Nå får du lov å kaste anker på byfjorden. Taxibåtene setter deg i land for en femmer. I Markens finner du et hundretalls turoperatører. Her kan du velge og vrake mellom turer til Blindleia, kr. 1000,- pro pers. Et besøk til Torungen, 1500,- pro pers. Dagstur til Lindesnes fyr med lunsj i Ny-Hellesund, 1800,- pro pers.

Vi hadde kontakt med Javier, en agent, i forkant av vårt besøk. Vi ble møtt av ham og ytterligere 10 myndighetspersoner, og ble av med ca 1200 US$. Det ga oss lov å ankomme og ankre i bukta utenfor Puerto Ayora på Santa Cruz. Hadde vi gjort forhåndsavtale om «autografo» ville det kostet oss en halv gang til, og gitt oss tilgang til øyene San Christobal og Isabela, men kun én havn på hver øy.

Galapagos har blitt verdens mest berømte øygruppe på grunn av Charles Darwins besøk her under sin reise med «HMS Beagle» i årene 1831-1836.  På den fem år lange ekspedisjonen, hvor Darwin var med som ubetalt botanist, hadde de et fem ukers opphold på Galapagos. Det dannet grunnlaget for boken «On the Origins of Species by Means of Natural Selection», «artenes opprinnelse», 1859.

Pågangen av turister de siste tiårene er blitt stor, og for å bevare dette unike dyrelivet er reglene strenge. Kystnært dyreliv kan i meget begrenset grad oppleves til fots, men nås ved å bli med på organiserte og dyre utflukter med turistbåter.

Heldigvis har vi sykler ombord så vi har syklet opp og ned på de fleste veiene på Santa Cruz og sett og luktet det vakre innlandet her. Sykkelveiene er flotte, vi har fått god og etterlengtet trim samtidig som vi har kommet til området med gigantskilpaddene, lava-kratere og besøkt «Darwin-senteret». Vi har møtt fantastisk hyggelige mennesker. Hjelpsomme og vennlige. Vi trengte et par nye dekk til syklene og fant en sykkelbutikk. Vi spurte pent om vi kunne ha syklene stående der i butikken til neste dag slik at vi slapp å buksere dem ombord i båten igjen via taxibåt. Mannen var velvilligheten selv. Nå står syklene parkert i butikken på sjette natten.

Vi har brukt apostlenes hester og gått på opparbeidede, steinlagte stier gjennom lava-landskapet til flotte strender og badet i et fantastisk naturlig basseng mellom klippene. Vi har også spandert på oss en båttur med en rølpete, lokal båt for å snorkle med haier og sjøløver til den nette sum av kr. 2000,- for oss to. Det er kun de lokale båtene som har lov å ta turister til utvalgte uthavner for dykking og snorkling, og noen steder der man også kan gå iland.

Man kommer tett på dyrene her for de er ikke redde for mennesker. Men denne «verdens utpost»-følelsen vi kanskje trodde vi skulle oppleve, fikk vi ikke, det er så mange andre turister her også.

Seilasen fra Las Perlas til Santa Cruz på Galapagos ble rolig, bortsett fra det første døgnet hvor vi fosset avgårde med 9-10 knops fart godt hjulpet av medstrøm. Så ble det veldig stille og mye motorkjøring i motstrøm noen dager, men også fin seilas på nesten flatt hav innimellom. Etter seks og et halv døgn ankret vi opp i Puerto Ayora, midt på natten.

Puerto Ayora er en trygg, men ikke noen spesielt god havn med mye swell fra Stillehavet og bølger fra lokale taxibåter som frakter folk til og fra oss seilbåter og de mange charterbåter som ligger her. Det gir mye bevegelse i båten her vi ligger med anker både for og akter for å holde baugen mot swellet.

Et av høydepunktene under vårt opphold på Galapagos har vært å treffe Thorvaldo Kastdalen. I 1935 dro flere norske familier fra Norge for å prøve lykken på denne øya rett ved ekvator. Dette er en godt kjent del av norsk utvandrerhistorie. Jordomseileren Stein Hoff lagde i 1985 en dokumentarfilm med tittelen, «Drømmen om Galapagos» som blant annet forteller om denne familien. Det var bare familien Kastdalen som lyktes og ble boende her. Thorvaldo Kastdalen er tredje generasjon og snakker godt norsk, noe han lærte av sin bestefar. Han setter pris på å praktisere språket når nordmenn som oss dukker uanmeldt opp. Vi ble møtt med et stort smil og Thorvaldo tok oss med på gården til søsteren Maria hvor huset bestefaren bygde fremdeles står med interiør og husgeråd fra gamlelandet fortsatt intakt. Deretter til sin egen gård hvor han har griseoppdrett og 150 melkekuer i tillegg til kaffe og banan-dyrking. Inne i Puerto Ayora driver han hostel. Det er der han nå bor, men han er oppe på gården hver dag. Søsteren driver meieri og produktene selges under navnet Kastdalen med kvalitets-stempelet «a Noruega».

Nå legger vi snart ut på den lange etappen over til Marquesas. Galapagos ligger i stillebeltet, så vi må regne med å kjøre motor et par døgn sydover før vi treffer på passaten med sin milde bris fra sørøst. Det er flere norske båter på vei vestover nå. Sammen med oss i havnen ligger «Tatt av vinden» med Bjørn og Eva ombord (www.tattavvinden.com). «Cést si Bons» med Ebba og Albert og foreldrene Karl-Ludvig og Maria (www.ulafamilien.com), og «Kea» med Tuva og Tiril og foreldrene Thor Kristian og Janne (www.keablog.no). Rett utenfor oss seiler, når dette skrives, «Jovial» med Ann Kristin og Atle (jovialsailing på face), halvveis til Marquesas seiler HarryZ hvor Britt, Erik og Britts sønn Erlend nyter late dager ombord (www.harryztur.com).

Nå gjenstår kun litt praktisk arbeid, som å skifte drivremmen. Olav skiftet akkurat olje på motoren og oppdaget samtidig at remmen var slitt. Lørdag skal vi på markedet og kjøpe frukt og grønt, deretter letter vi anker og setter kurs mot Marquesas. Vi ser frem til å komme ut på havet nå!

Dere kan følge oss på http://share.garmin.com/Alutia, Vi håper å være fremme innen 1. mai. Det kan bli en stund til vår neste post her, vi hører rykter om dårlig nett på Marquesasøyene.