Sanden blåser fra Sahara til Kanariøyene og videre ned i båten vår

«Surfers paradise» !

For andre gang siden vi kom til Kanariøyene har vi fått en «Calima». Tørr varm luft med fint sandstøv kommer fra Sahara i vest og legger seg på dekk og verre, finner veien ned i båten gjennom lukene.  For lufte må vi i denne varmen.

Vi sitter her i cockpiten etter en dusj og nyter at solen har gått ned og det blir noe kjøligere. Det er varmt disse dagene. Opp mot 35 grader på dagen og opp til 30 grader om natten.

Den lille byen vi ligger i her på Fuerteventura, har det eksotisk navnet Gran Tarajal, den er nesten kjemisk fri for turister. Underforstått, det er ingen seilere som ser på seg selv som turister. Uansett er vi ikke mange nok til å kunne ha noen påvirkning på landsbylivet.

Ikke så veldig mye å se annet enn lava, hav og himmel.

Vi har leid bil og kjørt på kryss og tvers på denne golde, vulkanske øya. Samtlige veier er nyasfaltert og det er tydelig stor satsing på turistindustrien. Noen prosjekter bærer preg av full stopp under finanskrisen mens andre prosjekter blomstrer. Turister vil ha varme, sol og strender, noe Fuerteventura har mye av. Men det er nesten også alt de har å tilby.

Men surferne har funnet sitt paradis på vest og nordsiden av øya. Her ruller dønningene fra Atlanteren inn mot kysten og den langgrunne sandstranden skaper de riktige forholdene for å få den perfekte bølgen.

Vi forbereder oss på distansen ned til Gambia og videre over Atlanteren via Kap Verde. De to første etappene er planen å seiles sammen med en annen Boreal, Dutch. Ombord der er en veldig hyggelig familie fra Amsterdam. Rhiannon, Sebastiaan og barna Emma og Macsen. Ombord hos oss får vi besøk at nok et «Boreal-eier-par» fra Norge på turen ned til Gambia.

Vi har noen få køller med oss i båten og prøvde oss på noe hull i varmen. Hyggelig å rusle rundt i det grønne, men mer enn det var det ikke å glede seg over i varmen.

De siste dagene før avreise skal vi tilbringe på Gran Kanaria. Der er det trangt i herberget. ARCen med sine mange deltakere har okkupert Las Palmas og fortrengt båtene der til de andre havnene på øya. Fullt over alt sies det. Hadde vært greit med en plass i en marina, men det går nok greit å ankre i en bukt også.

Ekorn på Fuerteventura er ikke skvetne. Håpet om litt mat er vel motivasjonen. Det vanker det ofte til tross for de mange skiltene som ber turister ikke gjøre nettopp det.

FAKTA:  (Calima betegner en værsituasjon der tørr og varm luft fra øst blåser vestover og ut i Atlanterhavet og når blant annet Kanariøyene. Fenomenet kan vare fra noen timer og opp til en uke. Calima fører med seg fint sandstøv fra Sahara, og den gir svært høy temperatur på Kanariøyene. Sikten blir nedsatt og fint sandstøv har en tendens til å legge seg på alle flater. eteriologsik institutt)

ARC: Atlantic Rally for Cruisers er en årlig konkurranse for seilbåter som ønsker å krysse Atlanterhavet. I ARC deltar både familie-seilere, kappseilere og glade amatører. Konkurransen har sin start i slutten av november og avsluttes på den andre siden av Atlanteren kort tid før juli Over 250 båter deltar hvert år og seiler med passat vinden til Karibien.

 

2 thoughts

  1. Fint å høre at dere har det varmt og godt. Hos oss nærmer vinteren seg. I morges var det bare 3 plussgrader-he-he. Morsomt å høre at det er flere «Borealere» som dere har kontakt med. Tydeligvis en populær langtursbåt. Den er jo meget solid bygget og stødig på kurs når en har ekstrarorene nede. Lykke til videre. Vi følger spent med.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *