Med spridde seil over Atlanteren

Vi fikk en fin selas over Atlanteren og brukte 14 dager og fem timer fra Mindelo på Kap Verde til Bequia (St. Vincent and the Grenadines) i Karibia. Vi er godt fornøyd med det. Utseilt distanse ble 2185 nautiske mil.

I dagevis hadde vi spridde seil, storseil med et rev til babord og genoa spridd ut på styrbord. Med vinden aktenfra rundt 170-180 grader på styrbord gir det en rask og stabil seilas. Vi heiste senkekjølen nesten helt opp og varierte med hvor mye daggerboardene (to små senkekjøler akter) skulle senkes. Autopiloten ble satt i true wind mode (TWM) noe som fungerte perfekt. Med TWM regner styrecomputeren ut hvor vinden egentlig kommer fra og det gir en mer stabil kurs enn følt vind over dekk.

Noe svell fra nordøst gjorde at det ble mer rulling en vi håpet på og den fulgte oss i mer eller mindre grad på hele turen. Blandingen av svell fra en retning og bølgene laget av vinden fra en annen retning, gir noe uventede krengninger innimellom. Men man venner seg til det.

Dagene gikk med til vakter, soving, mat og litt vedlikehold. Stort sett går vi firetimersvakter om natten og varierer litt mer om dagen. Det er viktig at begge for sovet nok. Mat er også viktig og vi prøver å holde et slags system med felles måltider. Vi gjorde etter hver måltidet midt på dagen til det viktigste. Det er hyggeligst å spise i dagslys og ikke gå direkte fra et måltid til køya.

Brød bakte vi hver fjerde dag og varierte med Christian Radich brød fra Baker Hansen, som vi har fått med ferdig oppveid i poser, til et lettere brød med litt havregryn. Ingenting er som nybakt, godt brød med litt smør, salami, litt ost og tomat eller agurk på toppen.  Helst med et glass juice og en kopp kaffe ved siden.

Underveis fikk vi en flott Dorado som ble til to middager og en lunch. Da vi etter noen dager hadde lyst på fisk igjen hadde vi fått fuglen Heger ombord og da fant vi det vanskelig å fiske. Vi prøvde siste dagen, fikk ingen ting, men hold på å få Heger på kroken da vi dro inn snøret. Han ble helt vill da han så kroken som lignet på en liten fisk og stupte ned for å «fange den». Heldigvis fikk Birgitte tak i kroken før fuglen. Det ble en smule kaos ombord noen minutter.