Hyggelige mennesker, spennende kultur, litt byråkrati og en utrolig skitten havn

Etter et veldig hyggelig opphold ved øya Culatra, satte vi kursen mot Rabat i Marokko. En dag og en natt senere så vi frem til å nå havnen på formiddagen. Guidebokens beskrivelse av havnen, Rabat og hele området gav oss store forventninger. Innseilingen til Rabat er litt spesiell og marinaen sender normalt ut en båt som loser deg gjennom den grunne innseilingen. Det ble en liten nedtur da vi på VHF fikk beskjed om at havnen var stengt pga høye bølger (svell). Det var nesten ikke vind, men det hadde det vært lenger nord i Atlanteren, noe som forårsaker mye svell langs kystene her mange mil unna. Vi endret kurs og seilte mot Mohammedia hvor vi ankret opp langs stranden i det sola gikk ned. Det var et yrende liv der inne denne søndagskvelden. Luktene og kleskoden sa oss at vi var kommet til et nytt land.

Mandag morgen fikk vi plass i Marinaen. Mellom store tankere og dusinvis av lokale små og store fiskebåter lå den med sine to små flytebrygger. Vi surret Alutia fast så godt vi kunne og spiste frokosten i cockpit med spennende utsikt til et yrende liv i fiskehavnen.

Så kom representanter fra emigrasjonen, politiet, havnen, marinaen. Mange skjemaer med mange av de samme opplysningene.   Alt må betales med kontanter og ingen har vekslepenger. Alle er hyggelige og det tar ikke lange tiden. Ingen vil inspisere båten.

 

For å oppsummere våre dager i Muhammedia: Hyggelige mennesker, spennende kultur, byråkrati og en utrolig skitten havn.

Vi hadde planer om en eller to havner til i Marokko, men både feil vindretning, stengt havn i Essaouira på grunn av fisker-streik og lysten på ankring i klart og varmt vann, fikk oss til å endre planer og dra direkte til Kanariøyene fra Mohammedia.

AIS er et utrolig redskap for sikkerhet til sjøs. På kartplotteren dukker båtene opp med fart og kurs. Computeren regner ut om vi er på kollisjonskurs. Med et tastetrykk får vi båtens navn og kallesignal, hvor stor båten er og hvor den er på vei. AIS er obligatorisk på alle større båter, men det har ikke fisketrålerne i Marokko fått med seg.

Ut fra Marokko dukket de stadig opp og med vekslende kurs og fart og tok ikke mye hensyn til en liten lystbåt. Da tåken kom sigende måtte radaren på og det ble noen timer med intens overvåking.

Varmt, krystallklart vann er nå under kjølen. Bunnen sees godt på ti meters dybde. Ankeret har godt feste i sanden. Lette vinder sørger for behagelig temperatur under dekk, og blir det for varmt på dekk er det bare å ta en dukkert. Playa Francesa på den lille øya Graciosa rett nord for Lanzarote er en perle av en havn.