Nå ligger vi på Islas Cies (Romerne gav dem navnet Gudenes øyer), naturskjønne øyer utenfor Ria Vigo. Dette er et Naturreservat med begrensning på antall besøkende per dag. To ganger tidligere har vi passert øygruppen med Concretia, uten å «tørre» å ankre opp på grunn av for mye vind. Men nå ligger i her i vindstille. Lett rulling fra atlanterhavs-dønninger som sniker seg rundt øyene og lokale båter som enten fisker eller frakter turister til og fra øya.
I går «seilte» vi ned fra Muros. Vindstille og derfor motor. I Muros har vi vært to ganger før. Første gang i 1984 med Concretia, med venn og kollega fra VG, Svein Hveding ombord som «mentor». Vi var ganske uerfarne mens Svein hadde både kunnskap og en AP navigator. («Black box» som gav posisjoner basert på Deccasystemet, forlengst nedlagt) Riktig high-tec den gangen. AP navigatoren gav en posisjon en gang i timen. Mens radio-peileren vi hadde var ganske så upålitelig.
Andre gang var i 2002, nå med barna ombord, 11 år gamle. Fetter Thomas var også med som ekstra mannskap. Husker godt stille morgener med kaffe i cockpit og lekselesing. Blankt vann og sol. Muros har ikke forandret seg så mye, bortsett fra litt skitnere vann, flere turister og dermed flere restauranter. De fleste turistene er spanske. Lite skandinaver å se i denne delen av Spania.
Muros 2017