Endelig kom tropenatten!

Vi har hatt mange fine og varme dager, men nettene har vært kjølige. Sist natt gikk ikke gradestokken under 20, for oss for første gang i 2017. Kvelden var varm og deilig, ikke et vindpust. Nydelig solnedgang og speilblankt hav. Perfekt med stearinlys i cock-pit, vi er på Algarves stille kyst.

Vi ligger i en lagune mellom Faro og Ilha da Culatra. En sandøy med 1000 innbyggere. 6 km lang og mellom 100 og 900 meter bred. Ingen bilveier, kun enkelte gangstier av sement eller tre, ellers sand. Store mengder fiskebåter og mange fine traktorer som drar båtene opp på stranden og transporterer varer og fiskeutstyr. Her finner man roen, enten vandrende rundt tett på hverdagen til de som bor her, på en av de mange lokale barer og spisesteder eller på den 6 km lange stranden på sydsiden.  Her går livet i sakte tempo.

Det ble en fantastisk fin seilas fra Portimao og hit. Genakkeren kom opp da vi så Abraxas3 heise sin, et par nautiske bak oss. Eivind og Helene seiler med sin langt raskere X-50 og det tok ikke lange tiden før de passerte oss og forsvant i det fjerne. Bilder ble tatt fra begge båtene og utvekslet over mail. Vi har ikke mye erfaring med lettværsseil. Vi fikk et lynkurs av Eivind og Helene da vi var ombord hos dem samme kveld. De er erfarne regattaseilere og vet akkurat hva som skal til for å få båt og seil til å yte optimalt.

Før Portimao lå vi noen dager i Lagos hvor vi traff Tove, Olavs søster, og åtte andre spreke damer på «sydentur». Vi ble servert en fantastisk fiskemeny på en bortgjemt restaurant «damene» hadde fått tips om. Søndag tok vi «damene» ut på seiltur fra Lagos til Portimao. Algarve viste seg nok en gang fra sin beste side. Litt lite vind, men akkurat nok til å fylle genoan.