Crazy winds of Colombia

Vi ankom Santa Marta i Colombia, et «pit stop» på vei mot Cartagena, i 45 knops vind i kastene den siste strekningen inn mot havnen. I havnen blåser det også godt og døren til havnekontoret må låses for ikke å blåse på vid vegg.

-Blåser det alltid så mye her?  -No, only in the season, we call it «crazy winds!». Vi er midt i sesongen nå.

Fra Santa Marta til Cartagena ble det enda verre. Rundt 120 NM med konstant 30 til 40 knops vind og store bølger. Utløpet til elven Magdalena må passeres på minst 15 NM avstand. Elvestrøm, havstrøm og vind er en dårlig kombinasjon og skaper bølger vi helst vil unngå. Vi ser tydelig hvor hav og elv møtes, selv så langt ute. Vannet skifter brått farge fra blått til grønt og bølgene blir krappere. Et annet element til bekymring er at elven ofte drar med seg små og store trær, så vi er også blitt anbefalt å holde god utkikk her. Vi håpet på mindre vind og bølger ned langs kysten, men det var ikke før vi rundet innseilingen til Cartagena midt på natten at sjøen ble flat og vinden moderat. Det ble ankring i nattemørket igjen, uten problemer, i flomlys fra fullmånen. Det er «supemåne» for tiden. – Det er derfor det er mer vind og bølger enn meldt, sier eieren av marinaen vi ligger på nå. -Jeg surfer mye og følger med på dette. Månen har stor påvirkning på tidevannet som gir mye bølger og vind.

 

Vest for ABC øyene mot Colombia og Panama seiler man ikke uten å sjekke værmeldingen nøye. En lett nervøs stemning brer seg gjerne blant båtene i havnen. Alle venter på et «værvindu», noen dager med vinder som gjør at seilingen kan bli rolig og grei. Noen venter lenge på det perfekte, men de fleste må videre. Besøk som kommer i neste havn, plass i en marina som er bestilt, bekymring for at det bare blir enda verre. Derfor seiler man ofte på et ikke et helt perfekt «værvindu». På slike strekninger blåser det som oftest mer enn meldt. Vi sjekker alltid det som heter «gusts». På norsk ofte oversatt til «vindpust». En dårlig oversettelse synes vi, for vindpust høres jo så puslete ut når det her er snakk om maks-vind. Det er ofte der gjennomsnittet ligger i dette området.

Vi bruker som oftest windy.com når vi har nett. Det finnes flere værmodeller. De vanligste er ECMWF og GFS og begge kan sjekkes på windy.com. Hittil er vår erfaring at ECMWF-modellen har truffet best, den melder som regel mest vind av de to modellene.

På havet laster vi ned «GRIB-filer» fra Saildocs med IRIDIUM-telefonen. De er bygget på GFS modellen. (Spesielt interesserte kan sjekke litt jeg fant på nettet om dette, se tekst under alle bildene.)

Etter et halvt døgns seilas ut fra Bonaire mot Colombia så vi en seilbåt på plotteren med samme kurs som oss. Vi kalte dem opp og slo av en prat med Claudio på den 54 fot store aluminiumsbåten Luar 040. Denne samtalen på VHFen ble innledningen til flere dagers seilas sammen og fantastisk morsomme dager i havn. Det italienske paret Claudio og Feliciana ble et veldig hyggelig og intenst bekjentskap. Med deres litt haltende engelsk og vårt totalt fraværende italiensk ble det mye miming og fekting med armer, men utrolig nok fine diskusjoner om seiling, Italia og Norge. Vi fikk mange morsomme historier fra Claudios to lange kjøreturer gjennom Norge, helt til Hammerfest i nord, som ung tyveåring. Sikkert også da som nå en sjarmerende italiener.

Dette er en ekstra påkostet Garcia 54 med en spesiell forhistorie. Båten ble bygget på Garcia-verftet for kanskje verdens mest kjente flamenco-danser, Antonio Gades. Han var en god venn av Fidel og broren Raul Castro på Cuba og hadde dem ofte på besøk ombord. Dette skriver Claudio om båtnavnet på bloggen sin: -The name of the boat is RAUL written in reverse and 040 is the identifier number of Abelardo Colomè Ibarra, one of the leader of the guerrilla army led by Fidel Castro, who dumped dictator Batista in 1959. Sailing on this Garcia ‘54 is like living in a piece of contemporary history. Claudio er på vei jorden rundt, gjennom Nordvestpassasjen, rundt Sydpolen og gjennom Nordøstpassasjen. ( www.sailsandsouls.com )

På vei fra Martinique til Bonaire så vi et lite seil i horisonten mot Vest. Noen timer senere passerte vi en 27 fots stor Albin Vega. Vi kalte opp seilbåten og ble kjent med den 30 år gamle amerikanske aleneseileren Bryan på Tarka. Vi tok bilder av hverandre de minuttene det tok oss å seile forbi ham. Den lille båten slingret voldsomt i bølgene. Vi skulle til samme havn og der ble vi nærmere kjent med Bryan og hans store prosjekt.

Bryan driver med «fundraising»: – Sailing around the world in a small boat. Tarka and her captain, Bryan Rolfe, are sailing around the world on a tiny boat to raise money and awareness in efforts to save our planet’s dying reef and marine ecosystems. I am selling miles of my voyage and donating 100% of funds raised to the Coral Reef Alliance. For every mile sold, I am committing to sail that same distance.    ( www.theadventuresoftarka.com )

Han syntes alene-seiling ble litt ensomt og har nå tenkt å seile «kun» til Australia og selge båten der.

Vi håper å treffe Claudio og Feliciana på Luar 040 og Bryan på Tarka igjen i San Blas.

What is the difference between the ECMWF, GFS, and other weather forecasting models

There’s a lot of differences between numerical models, so I’ll just (briefly) mention the differences between GFS and ECMWF.

First both are global models, meaning they produce a forecast for the entire world.  There are also regional models like MM5, NAM, and WRF that produce forecasts specific to a region at a high resolution (I’ll talk about resolution later).  Regional models tend to seed their forecasts from global models; GFS provides context for MM5.  I’m not sure what regional models use ECMWF, but I’m sure there are quite a few.

GFS and ECMWF use different equations for predicting atmospheric conditions.  GFS is a hydrostatic model and ECMWF is nonhydrostatic.  Hydrostatic models use pressure as vertical coordinates in the forecast (e.g. make forecasts at specific isobars) and essentially make general approximations about topography.  This means it does poorly at higher resolutions in which topography will have greater impact in the overall forecast.  The ECMWF, on the other hand, uses altitude and more accurately accounts for topographic effects on weather systems.  I’m not a numerical meteorologist (I wish I could give you a better answer); just know that ECMWF is generally more accurate.

Next, both models differ in availability.  GFS runs 4 times a day, ECMWF runs twice a day.  This means GFS has the opportunity to recover from bad forecasts (say, due to bad input data) by producing more per day.  ECMWF generally outperforms GFS, but if one of the forecast runs was bad, you’ve got to wait longer for new data.  The reason for the difference in availability is due to the time it takes to compute the model.  Nonhydrostatic models are more computationally expensive, which is why ECMWF is the only global nonhydrostatic model used for operation meteorology